Smerte | Smertemestring

HVA ER SMERTE?

Smerte er en ubehagelig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. Smertefølelsen er subjektiv, som vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos forskjellige individer.

Smerte beskrives som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller som ligner på slike opplevelser.

Den smerten du kjenner er reell for deg. Ingen kan mene noe annet, for de kan ikke kjenne hvordan du har det. Du er ikke gal. Smerten er ikke noe du innbiller deg. Du kan ikke tenke bort smerten og det hjelper lite i lengden å bite tenna, skjerpe deg eller ta deg sammen.

I dag sier vi at smerte er en multidimensjonal opplevelse.

Smerteforståelse gjennom tidene:
Gjennom tidene har oppfattelsen av smerte gjennomgått betydelige endringer. I perioden 1600-1900 ble smerte betraktet kun som et nervesignal. Forskerne på den tiden fokuserte mest på de fysiologiske aspektene ved smerte, og betraktet det som en enkel reaksjon i nervesystemet.

På 1960-tallet ble portteorien introdusert. Denne teorien beskrev hvordan nerveceller i ryggmargen kan slå av og på smerte, og dermed modulere smertesignaler før de når hjernen. Dette var en viktig utvikling i forståelsen av smerte, da det viste at smerte kunne påvirkes av ulike faktorer i kroppen.

På 1970-tallet kom den biopsykososiale modellen, som så smerte og helseutfordringer i en helhetlig sammenheng. Denne modellen inkluderte både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og anerkjente at smerte er en kompleks opplevelse som påvirkes av flere aspekter av livet.

På 1990- og 2000-tallet ble hjerne-nettverksteorier utviklet, som beskrev hvordan ulike deler av hjernen mottar og bearbeider signaler fra kroppen. Dette førte til en dypere forståelse av hvordan hjernen integrerer og tolker smertesignaler, og understreket at smerte er en opplevelse som involverer hele hjernen.

I dag betraktes smerte som en multidimensjonal opplevelse, hvor både fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn. Denne moderne forståelsen reflekterer en helhetlig tilnærming til smertebehandling og -forskning.

Historisk sett mente de greske filosofene at smerte var en følelse på lik linje med glede og sinne. I middelalderen trodde mange at smerte var en straff fra Gud. Dette viser hvordan kulturelle og religiøse oppfatninger har påvirket forståelsen av smerte gjennom tidene. Fra 1600- til 1900-tallet var forskerne mest opptatt av smerte som et nervesignal, en oppfatning som har utviklet seg betydelig frem til dagens mer helhetlige perspektiv på smerte som en multidimensjonal opplevelse.

Akutt smerte

Jeg bruker å forklare at akutt smerte er bra. Smerte er det som har gjort at vi har overlevd som art her på jorden. Akutt smerte er viktig for å beskytte oss mot potensielt skadelige ting i omgivelsene og for å indikere at vi har en skade som trenger behandling. Akutt smerte er et elektrisk nervesignal, en varsel fra kroppen om at noe må beskyttes eller trenger tilsyn. Akutt smerte utløser ofte angst og redsel, avhengig av årsaken, for eksempel brannskade, benbrudd eller kutt. I motsetning til langvarig smerte, reagerer akutt smerte ofte godt på smertestillende medisiner.

Langvarig smerte

Langvarige smerter, definert som smerter som varer i minst tre måneder, kan være både komplekse og utfordrende å håndtere. Disse smertene skyldes ofte feil signaler i nervesystemet.

Vanligvis begynner tilstanden med en akutt smerte som ikke går over som forventet. Når alle undersøkelser viser at det ikke finnes en klar årsak til smertene, kan det bety at man har utviklet komplekse smerter. I slike tilfeller fortsetter nervesystemet å sende ut elektriske signaler selv om den opprinnelige skaden eller sykdommen er helet.

Kroniske smerter kan ha store psykiske konsekvenser. Man kan begynne å spekulere over smertene, noe som kan føre til søvnforstyrrelser, hukommelse problemer og depressive følelser. Man kan oppleve energitap, angst, katastrofetanker og en følelse av hjelpeløshet. Livsgleden kan reduseres betydelig, og hverdagen blir en kamp mot smerten.

Ulike typer smerte

Nociseptive smerter (vevsskade): Smerte som oppstår på grunn av direkte skade på kroppens vev, for eksempel ved brannskader, kutt eller benbrudd. Signaler fra muskel, skjelett og indre organer.

Nevropatiske smerte er semerte årsaket av skade eller sykdom i det somatosensoriske systemet. Nevropatisk er definert som smerte som oppstår som en direkte følge av skade eller sykdom i sentralnervesystemet, det vil si i hjerne eller ryggmarg, eller i det perifere nervesystemet, det vil si nervetrådene som spres til alle deler av kroppen fra hjerne og ryggmarg. Nevropatisk smerte kan oppstå ved tilstander som diabetes, helvetesild, skade på nerve eller ryggmargsskade.

Nociplastisk smerte (smerte som oppstår fra endret nocisepsjon til tross for hypersensitivitet): Smerte som ikke kan forklares av direkte vevsskade eller sykdom i nervesystemet, men som skyldes endret smertesignalering eller behandling av smertesignaler i hjernen.
- Fravær av klare bevis på faktisk eller truende vevsskade som forårsaker aktivering av perifere niseptorer: Det er ingen tydelig vevsskade som aktiverer smertenervene i kroppen.
- Fravær av bevis for sykdom eller lesjon i det somatosensoriske systemet som årsaker smerten: Det er ingen bevis for sykdom eller skade i nervesystemet som forklarer smerten.

Kronisk nociplastisk smerte er en ny terminologi innen smerte feltet siden 2017. Tiltenkt å brukes klinisk og forskning for å identifisere individer med smerte og hypersensitivitet i regioner med tilsynelatende normalt vev uten noen tegn til nevropati.
Psykiske smerter (psykopatologi): Smerte som er sterkt knyttet til psykiske lidelser eller tilstander som depresjon og angst.

Eksistensiell eller emosjonell smerte: Smerte som er relatert til emosjonelle eller følelsesmessige faktorer, for eksempel sorg, tap, skam, skyld, ydmykelse, fortvilelse, håpløshet, maktesløshet.

Hvordan Håndtere Smerter:

Håndtering av Humørsvingninger og Destruktive Tanker: Depresjon, angst og sinne kan forverre smertetilstanden. Lær teknikker for å håndtere disse emosjonene for å forbedre din mentale helse og livskvalitet.

Håndtering av Fysiske Symptomer: Optimal bruk av medisiner, TENS (Transkutan Elektrisk Nervestimulering), balanse mellom bevegelse og hvile, samt pusteteknikker og avspenning kan bidra til å lindre fysiske smerter.

Håndtering av Livssituasjoner og Utfordringer: Forstå og undersøk smerten din, kjenn til helsevesenets rolle, lær effektiv smertekommunikasjon og håndter sosiale utfordringer. Problemløsning er nøkkelen til å navigere gjennom disse situasjonene.

Endring av Destruktive Tankemønstre: Juster aktivitetsnivået ditt, sett realistiske mål, forbedre din fysiske form og øk aktivitetsnivået gradvis. Husk å belønne deg selv for fremgangen du gjør.

Opprettholde Fremgang og Håndtering av Tilbakeslag: Aksepter situasjonen, se fremover og lær å håndtere utfordringer i arbeidslivet. Vær forberedt på tilbakeslag og ha strategier på plass for å håndtere dem, slik at du kan fortsette å gjøre fremskritt.

Andre tiltak ved langvarig smerte

Hver tredje voksne nordmann oppgir å ha langvarig smerte. Det vi vet med klarhet i dag er at medikamenter har liten effekt på langvarige smertetilstander. Det finnes gode medikamenter ved akutte smerter, men de fleste av disse gir med tiden redusert lindring, de gjør ikke noe med årsak og vi ser også at noen får mer smerter ved å gå på disse preparatene over tid. Allikevel er det viktigste at du er bevisst på at det du putter inn i kroppen din gir ønsket effekt.

Når det gjelder smertestillende medisiner uten resept, finnes det to hovedkategorier: Paracetamol og NSAIDs (Non-steroidal anti-inflammatory drugs).

Paracetamol

Første valg: Paracetamol er ofte det første valget for smertelindring på grunn av sin effektivitet og sikkerhetsprofil.
Få bivirkninger: Denne medisinen har få bivirkninger, noe som gjør den trygg for de fleste mennesker.
Ikke ved leversykdom: Det er viktig å merke seg at paracetamol ikke bør brukes av personer med leversykdom, da det kan forverre tilstanden.

NSAIDs ("Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs," som på norsk oversettes til "ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler.)

Bivirkninger: NSAIDs kan være effektive mot smerte og betennelse, men de kommer med flere potensielle bivirkninger og kontraindikasjoner:
- Ikke til gravide: Gravide bør unngå NSAIDs da de kan påvirke fosteret negativt.
- Astma og allergi: Personer med astma eller allergi bør være forsiktige, da NSAIDs kan forverre disse tilstandene.
- Magesår: Disse medisinene kan øke risikoen for magesår og bør brukes med forsiktighet hos personer med en historie med magesår.
- Hjerte og karsykdommer: NSAIDs kan påvirke hjertet og blodårene negativt, og bør derfor unngås av personer med hjerte- og karsykdommer.
- Diabetes: Diabetikere bør være forsiktige med NSAIDs, da de kan påvirke blodsukkernivåene.
- Nyresykdom: NSAIDs kan skade nyrene, spesielt hos personer med eksisterende nyresykdom.
- Alvorlig leversykdom: Personer med alvorlig leversykdom bør unngå NSAIDs, da de kan forverre leverfunksjonen.

Ved å forstå disse forskjellene og risikoene, kan du velge den mest passende smertestillende medisinen for dine behov. Husk alltid å rådføre deg med en lege eller apotek før du begynner å bruke nye medisiner, spesielt hvis du har eksisterende helseproblemer eller bruker andre medisiner.

Når det gjelder håndtering av langvarig smerte, finnes det flere alternative tiltak som kan bidra til å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten. Her er noen av de mest effektive metodene:

Medikamentløse og Fysiske Behandlinger

Versatis og Qutenza Plaster: Disse plasterne brukes ved overfladisk nevropatisk smerte, som for eksempel etter helvetesild, for å gi lokal smertelindring. De inneholder aktive ingredienser som blokkerer smerteoverføring fra huden til nervene.

Injeksjonsbehandling: Ved å injisere smertelindrende midler som xylocain (et lokalanestetikum) og botulinumtoksin (som ofte brukes mot muskelspasmer), kan man målrettet redusere smerte i spesifikke områder av kroppen. Dette er fortsatt regnet som eksperimentell smerte behandling.

TENS (Transkutan Elektrisk Nervestimulering): Er et godt og billig alternativ til bivirkningsfri smertelindring. Et lite håndholdt apparat brukes for å sende inn lavspente elektriske impulser for å lindre og avlede smerte. En kan si det sendes inn et konkurrerende signal i nervesystemet. Elektrodene plasseres på huden nær smerteområdet, over smertepunkter eller langs overfladisk nerve og impulser sendes gjennom huden, som kan blokkere smertesignaler til hjernen og stimulere produksjonen av endorfiner og enkefaliner.

TENS Vagusnervestimulering: Dette er en spesialisert form for TENS som er rettet mot vagusnerven. Vagusnerven er den 10. hjernenerven en del av det parasympatiske nervesystemet som setter kroppen i en tilstand av ro, hvile og fordøyelse. Ved langvarig smerte ses det oftest mange symptomer på et nervesystem som står i konstant beredskap, det vi kaller sympatikus aktivering. Vagusnerven er viktig i behandling av langvarige smertetilstander. Til vagusstimuleringbrukes som regel en øreklips.

Ryggmargstimulering, Sacral Nervestimulering (SNS) har en plass i behandling av langvarige smertetilstander. SNS en viktig behandlingsmetode for utvalgte pasienter med langvarige nevropatiske smerter og kan gi enkelte andre smertetilstander symptomlindring, bedret funksjon og økt livskvalitet. Ved ryggmargsstimulering benyttes en epiduralt plassert elektrode koblet til en pulsgenerator. Ryggmargstimulatoren ligner en pacemakerog programmerestil å sende strøm mot ryggmargen for å gi smertelindring.

Kunnskapsbaserte og Fysiske Tiltak

Kunnskapsformidling: Å få økt forståelse av smerte og smertemekanismer kan være et kraftfullt verktøy for pasienter. Dette kan hjelpe dem med å utvikle bedre strategier for å håndtere smerten og redusere dens innvirkning på dagliglivet.

Pust og Avspenning: Teknikker for pust og avspenning, som bevisst pust, kropp skanning, progressiv muskel avslapning, kan bidra til å redusere stress og fremme avslapning. Disse metodene kan ha en positiv effekt på smertelindring ved å hjelpe det autonome nervesytemet fra sympatikus over i parasympatikus som fremmer ro, hvile og fordøyelse. Dette hjelper kroppen med å slappe av og redusere spenninger.

Smertemestringskurs: Disse kursene gir deltakerne innsikt i ulike aspekter av smerte, inkludert det autonome nervesystemet, og teknikker for å håndtere pust, tanker, følelser og skaper bevissthet rundt autonom atferd. Målet er å gi verktøy for bedre å kunne takle smerten og leve et mer tilfredsstillende liv.

Bevegelsesgrupper: Regelmessig bevegelse kan være svært gunstig for å redusere smerte og forbedre generell helse. Bevegelse kan bidra til å holde kroppen sterk og fleksibel, noe som kan lindre smerte og forbedre livskvaliteten.

Ved å kombinere medisinske behandlinger med kunnskapsbaserte og fysiske metoder, kan pasienter oppnå bedre kontroll over sine smerter og forbedre sin livskvalitet. Hver person er unik, så det er viktig å finne den rette kombinasjonen av tiltak som passer best for den enkelte.